Bokmålsordboka
decharge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en decharge | dechargen | decharger | dechargene |
Uttale
desjaˊrsjOpphav
fra fransk ‘avlastning’Betydning og bruk
(vedtak om) fritak for ansvar for den måten en har forvaltet et embete eller utført et oppdrag på
Eksempel
- årsmøtet gav styret decharge