Bokmålsordboka
daske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å daske | dasker | daska | har daska | dask! |
| dasket | har dasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| daska + substantiv | daska + substantiv | den/det daska + substantiv | daska + substantiv | daskende |
| dasket + substantiv | dasket + substantiv | den/det daskede + substantiv | daskede + substantiv | |
| den/det daskete + substantiv | daskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
slå lett, særlig med noe flatt
Eksempel
- daske til en med hånden;
- danske noen på armen