Bokmålsordboka
danoman
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en danoman | danomanen | danomaner | danomanene |
Opphav
av middelalderlatin danus ‘dansk’ og -man (1Betydning og bruk
person som ukritisk beundrer alt som er dansk