Bokmålsordboka
ågerkar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ågerkar | ågerkaren | ågerkarer | ågerkarene |
Opphav
norrønt okr(s)karlBetydning og bruk
mann som gjør seg skyldig i åger
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ågerkar | ågerkaren | ågerkarer | ågerkarene |