Bokmålsordboka
allmenning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en allmenning | allmenningen | allmenninger | allmenningene |
Opphav
norrønt almenning(r)Betydning og bruk
- skog, beite eller fjellvidder som stat, kommune eller private eier, men der de enkelte gårdene har bruksrett
Eksempel
- beite i allmenningen må være avtalt
- også som etterledd i
- bygdeallmenning
- statsallmenning
- bred gate, plass i en by (til vern mot at brann sprer seg)