Bokmålsordboka
celeber, seleber
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| celeber | celebert | celebre | celebre |
| seleber | selebert | selebre | selebre |
Uttale
seleˊberOpphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
kjent og omtalt;
Eksempel
- et celebert besøk;
- celebre gjester