Bokmålsordboka
busse 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en busse | bussen | busser | bussene |
hunkjønn | ei/en busse | bussa |
Opphav
norrønt búza, bússaBetydning og bruk
om eldre forhold: stort, bredt skip, ofte tomastet