Bokmålsordboka
alke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en alke | alken | alker | alkene |
| hunkjønn | ei/en alke | alka | ||
Opphav
norrønt alkaBetydning og bruk
- sjøfugl av slekten Alca i alkefamilien, særlig om arten Alca torda
- spøkefullt:
Faste uttrykk
- full som en alkeetter alkas voggende ganglag: svært full