Bokmålsordboka
buegang, bogegang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bogegang | bogegangen | bogeganger | bogegangene |
| en buegang | buegangen | bueganger | buegangene |
Betydning og bruk
- hver av de tre bueformede gangene i tinningbeinet inne i øret
- overdekket gang der den ene eller begge sidene blir dannet av søyler med buer over
Eksempel
- klostergårdens bueganger