Bokmålsordboka
bråbremse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bråbremse | bråbremser | bråbremsa | har bråbremsa | bråbrems! |
| bråbremset | har bråbremset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bråbremsa + substantiv | bråbremsa + substantiv | den/det bråbremsa + substantiv | bråbremsa + substantiv | bråbremsende |
| bråbremset + substantiv | bråbremset + substantiv | den/det bråbremsede + substantiv | bråbremsede + substantiv | |
| den/det bråbremsete + substantiv | bråbremsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bremse (2, 1) plutselig
Eksempel
- bussen bråbremset