Bokmålsordboka
bryske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bryske | brysker | bryska | har bryska | brysk! |
| brysket | har brysket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bryska + substantiv | bryska + substantiv | den/det bryska + substantiv | bryska + substantiv | bryskende |
| brysket + substantiv | brysket + substantiv | den/det bryskede + substantiv | bryskede + substantiv | |
| den/det bryskete + substantiv | bryskete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- bryske seggjøre seg brysk
- hanen brysker seg;
- sjefen brysket seg