Bokmålsordboka
brynje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brynje | brynjen | brynjer | brynjene |
| hunkjønn | ei/en brynje | brynja | ||
Opphav
norrønt brynjaBetydning og bruk
rustning (2 for overkroppen av metallringer eller små metallplater;
jamfør ringbrynje