Bokmålsordboka
brune
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brune | bruner | bruna | har bruna | brun! |
| brunet | har brunet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bruna + substantiv | bruna + substantiv | den/det bruna + substantiv | bruna + substantiv | brunende |
| brunet + substantiv | brunet + substantiv | den/det brunede + substantiv | brunede + substantiv | |
| den/det brunete + substantiv | brunete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre brun med varme eller sollys
Eksempel
- brune smør i en kjele;
- sola bruner huden