Bokmålsordboka
briljantin, briljantine
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en briljantin | briljantinen | briljantiner | briljantinene |
| en briljantine | |||
Uttale
briljantiˊn; briljangtiˊnOpphav
fra franskBetydning og bruk
- tettvevd, glansfullt stoff
- parfymert olje for hår og skjegg