Bokmålsordboka
brikettere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brikettere | briketterer | briketterte | har brikettert | briketter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brikettert + substantiv | brikettert + substantiv | den/det briketterte + substantiv | briketterte + substantiv | briketterende |
Betydning og bruk
lage briketter
Eksempel
- kullet blir knust og brikettert