Bokmålsordboka
aleksi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aleksi | aleksien | aleksier | aleksiene |
Opphav
fra gresk, av II a- og lexis ‘tale’, sammenblandet med latin legere ‘lese’; av legeinBetydning og bruk
svekkelse eller tap av leseevnen etter hjerneskade;
jamfør dysleksi