Bokmålsordboka
brennemerke 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et brennemerke | brennemerket | brennemerker | brennemerkabrennemerkene |
Betydning og bruk
merke (1, 1) som er brent inn (i hud);
Eksempel
- han hadde brennemerker etter sigaretter over hele ryggen