Artikkelside

Bokmålsordboka

brekkasje

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en brekkasjebrekkasjenbrekkasjerbrekkasjene

Uttale

brekaˊsje

Opphav

av engelsk breakage, av break ‘bryte i stykker’

Betydning og bruk

skade på vare i form av brudd forårsaket av slag eller støt under transport