Bokmålsordboka
brannfakkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brannfakkel | brannfakkelen | brannfakler | brannfaklene |
Betydning og bruk
- fakkel (1) til å sette fyr på noe med
Eksempel
- de brukte brannfakler og stein i angrepet
- i overført betydning: ytring som får en debatt til å flamme opp
Eksempel
- politiske brannfakler;
- kaste en brannfakkel inn i debatten