Artikkelside

Bokmålsordboka

brakke 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å brakkebrakkerbrakkahar brakkabrakk!
brakkethar brakket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
brakka + substantivbrakka + substantivden/det brakka + substantivbrakka + substantivbrakkende
brakket + substantivbrakket + substantivden/det brakkede + substantivbrakkede + substantiv
den/det brakkete + substantivbrakkete + substantiv

Opphav

av brakk (2

Betydning og bruk

bearbeide jord og la den ligge usådd
Eksempel
  • brakke en mark