Bokmålsordboka
bosette, busette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bosette | bosetter | bosatte | har bosatt | bosett! |
| å busette | busetter | busatte | har busatt | busett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bosatt + substantiv | bosatt + substantiv | den/det bosatte + substantiv | bosatte + substantiv | bosettende |
| busatt + substantiv | busatt + substantiv | den/det busatte + substantiv | busatte + substantiv | busettende |
Betydning og bruk
- skaffe seg (fast) bolig, slå seg ned
Eksempel
- bosette seg i Tromsø;
- bosette seg i utlandet
- sørge for bolig til (hjemløs person)
Eksempel
- myndighetene har som mål å bosette 13 000 flyktninger i år