Bokmålsordboka
rullator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rullator | rullatoren | rullatorer | rullatorene |
Betydning og bruk
innretning med hjul til å støtte seg på når en går, hvis en er ustø eller dårlig til beins