Bokmålsordboka
borgermester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en borgermester | borgermesteren | borgermestere | borgermesterne |
| borgermestreborgermestrer | borgermestrene | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
om eldre eller utenlandske forhold: øverste administrative leder for en by