Bokmålsordboka
borge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å borge | borger | borga | har borga | borg! |
| borget | har borget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| borga + substantiv | borga + substantiv | den/det borga + substantiv | borga + substantiv | borgende |
| borget + substantiv | borget + substantiv | den/det borgede + substantiv | borgede + substantiv | |
| den/det borgete + substantiv | borgete + substantiv | |||
Opphav
norrønt borgaBetydning og bruk
- garantere, innestå for
Eksempel
- det kan jeg borge for;
- et navn som borger for god kvalitet
- ta eller gi på borg (2