Bokmålsordboka
albue 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å albue | albuer | albua | har albua | albu! |
| albuet | har albuet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| albua + substantiv | albua + substantiv | den/det albua + substantiv | albua + substantiv | albuende |
| albuet + substantiv | albuet + substantiv | den/det albuede + substantiv | albuede + substantiv | |
| den/det albuete + substantiv | albuete + substantiv | |||
Opphav
av albue (1Betydning og bruk
støte eller slå med albuene
Eksempel
- han albuet en motspiller i hodet
Faste uttrykk
- albue seg
- flytte seg fram med albuene;
bane seg vei- albue seg fram i trengselen;
- vi albuet oss vei
- arbeide sterkt for å komme seg fram;
gjøre karriere- hun albuet seg inn i styret