Bokmålsordboka
påver
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
påver | påvert | påvre | påvre |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
påvrere | påvrest | påvreste |
Opphav
gjennom fransk pauvre; fra latin pauper ‘fattig’Betydning og bruk
fattigslig (1), ussel (2),skrøpelig
Eksempel
- et påvert resultat