Bokmålsordboka
deplassere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deplassere | deplasserer | deplasserte | har deplassert | deplasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| deplassert + substantiv | deplassert + substantiv | den/det deplasserte + substantiv | deplasserte + substantiv | deplasserende |
Uttale
deplaseˊreOpphav
av fransk déplacer ‘flytte’Betydning og bruk
- om fartøy: fortrenge en viss mengde vann;jamfør deplasement
Eksempel
- båten deplasserer 5 000 tonn fullt lastet
- i idrett: endre til lavere plassering eller rangering
Eksempel
- juryen deplasserte verdensmesteren til femteplass
- i sjakk: plassere på et ugunstig felt
Eksempel
- hvits springer er deplassert