Bokmålsordboka
bongotromme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bongotromme | bongotrommen | bongotrommer | bongotrommene |
hunkjønn | ei/en bongotromme | bongotromma |
Opphav
førsteledd av spansk på Cuba, bongóBetydning og bruk
liten, krukkeformet tromme som spilles på med hendene