Bokmålsordboka
bondeanger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bondeanger | bondeangeren | bondeangere | bondeangerne |
| bondeangrebondeangrer | bondeangrene | ||
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
anger over å ha begått en dumhet, særlig i en rus