Bokmålsordboka
weasel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en weasel | weaselen | weaseler | weaselene |
Uttale
viˊselOpphav
fra engelsk ‘røyskatt’; samme opprinnelse som veselBetydning og bruk
om eldre forhold: terrenggående, militært beltekjøretøy av amerikansk type