Bokmålsordboka
bomme 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bomme | bommer | bomma | har bomma | bom! |
| bommet | har bommet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bomma + substantiv | bomma + substantiv | den/det bomma + substantiv | bomma + substantiv | bommende |
| bommet + substantiv | bommet + substantiv | den/det bommede + substantiv | bommede + substantiv | |
| den/det bommete + substantiv | bommete + substantiv | |||
Opphav
av bom (2Betydning og bruk
- ikke treffe
Eksempel
- bomme på målet
- i overført betydning: svare, gjette, tippe feil
Eksempel
- bomme på to av ti spørsmål