Bokmålsordboka
bomme 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bomme | bommen | bommer | bommene |
| hunkjønn | ei/en bomme | bomma | ||
Opphav
norrønt bumba ‘tromme’Betydning og bruk
- tromme;jamfør runebomme
- rundt eller ovalt (tre)skrin til å ha mat i