Bokmålsordboka
våning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en våning | våningen | våninger | våningene |
| hunkjønn | ei/en våning | våninga | ||
Opphav
fra lavtysk, av wonen ‘bo’Betydning og bruk
Eksempel
- rive gamle våninger