Bokmålsordboka
værgud
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en værgud | værguden | værguder | værgudene |
Betydning og bruk
særlig i bestemt form flertall: gud (1) eller makt som rår over været
Eksempel
- vi får stole på værgudene;
- en desperat kamp mot værgudene;
- festivalens værgud passet på dem