Bokmålsordboka
vringel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vringel | vringelet | vringel | vringlavringlene |
| vringlet | vringler | ||
Opphav
av vringleBetydning og bruk
vranghet i ord;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vringel | vringelet | vringel | vringlavringlene |
| vringlet | vringler | ||