Bokmålsordboka
vrikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrikle | vrikler | vrikla | har vrikla | vrikl!vrikle! |
| vriklet | har vriklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrikla + substantiv | vrikla + substantiv | den/det vrikla + substantiv | vrikla + substantiv | vriklende |
| vriklet + substantiv | vriklet + substantiv | den/det vriklede + substantiv | vriklede + substantiv | |
| den/det vriklete + substantiv | vriklete + substantiv | |||
Opphav
av vrikkeBetydning og bruk
vri med små bevegelser;
Eksempel
- vrikle ringen av fingeren