Bokmålsordboka
vriding, vriing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vriding | vridingen | vridinger | vridingene |
| en vriing | vriingen | vriinger | vriingene | |
| hunkjønn | ei/en vriding | vridinga | vridinger | vridingene |
| ei/en vriing | vriinga | vriinger | vriingene | |
Betydning og bruk
det å vri