Bokmålsordboka
volontør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en volontør | volontøren | volontører | volontørene |
Opphav
av fransk volontaire ‘frivillig’; av latin voluntas ‘vilje’Betydning og bruk
person som arbeider gratis for en bestemt institusjon, virksomhet eller lignende