Bokmålsordboka
vollhøy
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vollhøy | vollhøyet | vollhøy | vollhøyavollhøyene |
Opphav
av voll (1Betydning og bruk
høy fra gammel eng;
fint, smått høy
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vollhøy | vollhøyet | vollhøy | vollhøyavollhøyene |