Bokmålsordboka
volang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en volang | volangen | volanger | volangene |
Opphav
fra fransk av voler ‘fly’Betydning og bruk
rundklipt, foldet eller rynket tøyremse, brukt til skjørt, gardinkappe, pynt på kjoler og lignende