Bokmålsordboka
vokalise
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vokalise | vokalisen | vokaliser | vokalisene |
Opphav
fra fransk; av vokalisereBetydning og bruk
sangøvelse på vokaler, uten tekst
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vokalise | vokalisen | vokaliser | vokalisene |