Bokmålsordboka
viv
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en viv | viven | viv | vivene |
| intetkjønn | et viv | vivet | vivavivene | |
Opphav
norrønt víf, beslektet med vifte (2Betydning og bruk
brukt spøkefullt eller arkaiserende: hustru, kone
Eksempel
- prinsen og hans viv