Bokmålsordboka
vitje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vitje | vitjer | vitja | har vitja | vitj!vitje! |
| vitjet | har vitjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vitja + substantiv | vitja + substantiv | den/det vitja + substantiv | vitja + substantiv | vitjende |
| vitjet + substantiv | vitjet + substantiv | den/det vitjede + substantiv | vitjede + substantiv | |
| den/det vitjete + substantiv | vitjete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vitjaBetydning og bruk
gjeste, besøke