Bokmålsordboka
virtuos 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en virtuos | virtuosen | virtuoser | virtuosene |
Opphav
italiensk egentlig ‘dyktig’; av latin virtus ‘kraft, mandighet’Betydning og bruk
person med høyt utviklet teknikk
Eksempel
- en virtuos med fiolinen, i verskunst, på fotballbanen