Artikkelside

Bokmålsordboka

virak

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en virakvirakenvirakervirakene

Opphav

lavtysk; beslektet med vie og røyk (2 egentlig ‘viet røyk’

Betydning og bruk

  1. overstrømmende ros, hyllest
    Eksempel
    • det var stor virak omkring skuespillerne etter premieren;
    • være lei av all viraken
  2. gummiharpiks brukt til røkelse