Bokmålsordboka
vinget, vinga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vinga | vinga | vinga | vinga |
| vinget | vinget | vingede | vingede |
| vingete | vingete | ||
Opphav
jamfør norrønt vængjaðrBetydning og bruk
som har vinger
Eksempel
- storvinget