Bokmålsordboka
alarmere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å alarmere | alarmerer | alarmerte | har alarmert | alarmer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| alarmert + substantiv | alarmert + substantiv | den/det alarmerte + substantiv | alarmerte + substantiv | alarmerende |
Betydning og bruk
- varsle (med alarm)
Eksempel
- alarmere politiet
- gjøre urolig
Eksempel
- meldingen alarmerte oss