Bokmålsordboka
bokorm
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bokorm | bokormen | bokormer | bokormene |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘billelarve som lever i gamle bøker’Betydning og bruk
person som leser mange bøker;