Bokmålsordboka
vikke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vikke | vikken | vikker | vikkene |
| hunkjønn | ei/en vikke | vikka | ||
Opphav
fra latinBetydning og bruk
plante av slekta Vicia i erteblomstfamilien med blad som oftest ender i en slyngtråd