Bokmålsordboka
vigselmann, vigselsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vigselmann | vigselmannen | vigselmenn | vigselmennene |
| en vigselsmann | vigselsmannen | vigselsmenn | vigselsmennene |
Betydning og bruk
person som vier ved vigsler;